Hva gjør Leveraas AS?

Leveraas AS drives av Paal Leveraas, og tilbyr tjenester innen følgende områder:
  • Individuell coaching
  • Coaching av forretningspartnere (2 el. flere)
  • Teamcoaching og relasjonscoaching
  • Adferdsanalyse (Ensize DISC)
  • Motivasjonsanalyse
  • 360-analyser (Ensize 360)
  • Team-analyse (fra Team Diagnostics)
  • Foredrag
  • Medie-coaching
  • PR-coaching
  • Tekst-coaching
Disse sidene er organisert som en blogg, hvor inspirasjon, produksjon, tanker og handlinger er dokumentert.

Ta kontakt eller les gjennom undersidene for å få vite mer.

, , ,

Ingen kommentarer

Vår uutnyttede naturressurs

Vel 10 prosent av de som lever i Norge har en etnisk og kulturell bakgrunn som ikke inkluderer brunost og langrennski. I jakten på kompetanse er dette blitt en ettertraktet gruppe.

I det siste har jeg intervjuet medlemsbedriftene i Alarga, blant dem virksomheter som Telenor, Statkraft, Yara, Orkla, IM Skaugen og Statoil. Fokus for samtalene har vært arbeidsintegrering av de 10 prosentene av Norges befolkning som ikke er opprinnelig norske.

Felles for de store norske virksomhetene jeg har snakket med er at de åpenbart har oppdaget en skatt, en gullskimrende uutnyttet ressurs. Det er nesten så de hvisker for at ikke konkurrentene skal oppdage at det er et nytt gullrush på gang.

“Oppsiktsvekkende kompetente”, var ordene konserndirektør Jørgen Kildahl i Statkraft brukte for å beskrive stipendiatene fra Alarga.

Alarga er en organisasjon som gir stipender til norske studenter med foreldre som kommer fra ikke-vestlige kulturer.

Det er studenter på dr eller mastergradnivå, og det er mennesker som kjenner den norske kulturen godt, samtidig som de bærer med seg kunnskap om andre kulturer og andre tenkesett.

De kjennetegnes gjerne ved to ting: Toppkarakterer og fremmedklingende navn.

Fremdeles er det siste momentet viktigere for mange arbeisgivere enn det første. Bærer du navn med særlig mer eksotisk klang enn Ola eller Kari kan du åpenbart ta så mange doktorgrader du vil, søknaden din havner likevel i søpla.

Dette er jo en ganske tåpelig situasjon, og i et arbeidsmarked som skriker etter kompetanse er det regelrett idiotisk.

Men det er altså i ferd med å endre seg, og Alarga en av mange viktige pådrivere. De største går foran, og det er minst fire gode grunner til å følge eksemplene til disse ledende aktørene.

  1. Mangfold: Globaliseringen gjør det stadig mer nødvendig å forstå hvordan det tenkes i andre markeder. Ansatte i den norske IT-bransjen kan i dag like gjerne være plassert i Baltikum, Slovenia eller India som i Nydalen, Oslo. Friksjon og konflikt kan oppstå når man ikke forstår hverandres verdier og kultur. Ved å bygge denne tverrkulturelle kompetansen så å si inn i veggene i bedriften kan mange misforståelser unngås, samtidig som kreativiteten stimuleres av de nye perspektivene som bringes inn.
  2. Internasjonalisering: Når virksomheten skal etablere seg i nye markeder, er det nødvendig med ledere som forstår og tilpasser seg den lokale kulturen uten å gå på akkord med grunnleggende verdier som respekt for den enkelte, egalitet, ærlighet og redelighet.
  3. Nye markeder: 10 prosent av Norges befolkning og bortimot en fjerdedel av hovedstadens befolkning overses i det store og det hele i dag når virksomheter gjør sine markedsfremstøt. Speiler du befolkningsstrukturen i landet i bedriften din, vil bedriften kunne oppdage helt nye markeder og forretningsmuligheter.
  4. Mobilitet: Arbeidstakere med utferdstrang er sjelden kost. “Når nordmenn snakker om mobilitet, mener de innenfor ring 3″, sa et av mine intervjuobjekter med et skjevt smil. Viljen og lysten til en internasjonal karriére, med alt det fører med seg på godt og vondt, er gjerne større hos folk som har en mer tverrkulturell ballast.

Denne kommentaren er opprinnelig publisert i Computerworld Norge.

Vote:

, , ,

Ingen kommentarer

Stresser ned på nett

Nordmenn mener at det er mer stressende å være uten nettforbindelse enn med. I følge NextGenTels trendrapport for 2010 svarer hele 85 prosent at det er mer stressende å være uten nettforbindelse.

Åtte av ti sier at moderne kommunikasjon gir dem, heller enn tar fra dem, kontroll over tilværelsen. Nesten samtlige anser dessuten at moderne kommunikasjonsteknologi gjør livene deres enklere, ikke vanskeligere.

Trendundersøkelsen er også gjennomført i Sverige, Danmark og Finland, og den viser at nordmenn opplever størst behov for å være tilkoblet. I Danmark svarer 83 prosent at de blir stresset av ikke å ha nettilgang, og henholdsvis 75 og 53 prosent i Sverige og Finland.

I følge undersøkelsen varer tålmodigheten med å finne det man er ute etter på et bedriftsnettsted i ca. ett minutt. Hvis vi ikke raskt finner det vi er ute etter, velger vi et annet nettsted. Et resultat av at vi i større grad er tilkoblet til enhver tid, er at vi som forbrukere forventer raske svar og tilbakemeldinger. Dette er noe norske bedrifter må forholde seg til i større grad enn før, ifølge Nextgentel.

Vote:

, , ,

Ingen kommentarer

Mens vi venter på begravelsen

Epost er gammeldags, og vil dø og begraves, hevdes det fra entusiaster innen sosiale medier. Dødskampen er antagelig ennå ikke kommet til din innboks, og dersom du er som mange andre, oppdager du til stadighet at epost tar urimelig mye tid.

Når eposten styrer din arbeidshverdag, og ikke omvendt, trenger du å gjøre noe. Disse tre rådene kan være en god start på veien til å gjenvinne kontrollen over innboksen din.

  1. Bli ferdig med alle de uleste meldingene med en gang. Ikke skum gjennom listen etter viktige meldinger og la resten ligge til senere. De uleste meldingene er de første jordpåkastelsene på din egen begravelse, ikke epostens. Dersom du ikke graver deg ut med det samme, har du tapt. Sjekk derfor eposten din på faste tider gjennom dagen, og kategoriser dem som “følg opp”, “på vent” og “arkiv”.
  2. Bruk David Allens tominutt-regel. Dersom en epost tar mindre enn to minutter å svare på, så ta de to minuttene og gjør det der og da.
  3. Meld deg ut av mailing-lister som fyller opp innboksen din. Tenk nøye på hvilke lister som gir deg noe av verdi, og meld deg ut av resten.

Kilde: Harvard Business Review

, , ,

2 Kommentarer

Derfor skal du holde deg med kontortid

Professorer og til dels også leger, vaktmestre og andre etterspurte yrkesgrupper med tette timeplaner setter gjerne av et par timer i uken til “kontortid” eller “ringetid”. Det er tidspunkt hvor du vet at du kan finne dem på kontoret og kan stikke innom eller ringe for en samtale som ikke er avtalt på forhånd. Studentene vet at de i så fall får professorens udelte oppmerksomhet i noen minutter.

Harvard Business Review oppfordrer ledere i næringslivet til å innføre en lignende ordning. I mange virksomheter i næringslivet er lederen nesten aldri på kontoret, og de ansatte har sjelden eller aldri muligheten til å snakke med ham eller henne på tomannshånd. Hvis du som leder kjenner deg igjen i den beskrivelsen kan det hende at du skal stjele trickset fra akademika og blokke ut to timer en fast ukedag til “kontortid”. Fortell dine medarbeidere at du i disse timene vil være tilstede for dem, og oppfordre dem til å snakke om hva som bekymrer dem eller gleder dem. Dette kan lett bli de mest produktive timene i uken for deg og virksomheten du leder.

Vote:

, ,

Ingen kommentarer

Ingen – det er meg

Nå vil «ingen» være coach skriver Ukeavisen Ledelse.

«Ingen», det er vel meg det.

Tittelen «coach» er ikke alltid en hedersbetegnelse. Som det ofte skjer i en voksende industri, gikk det inflasjon i begrepet. De som året før hadde “salgstrener” på visittkortet, ble plutselig “salgscoacher”. Alle drev med coaching. Healere coachet kroppen, prester coachet sjelen, psykologer coachet hodet, illusjonister coachet magien i livet ditt, og sjamaner coachet resten av universet. Som forøvrig ga deg alt du ville ha, bare du kjente hemmeligheten.

Som alle hype-kurver, måtte coach-hypen også nå toppen. Nå rømmer profesjonelle coacher inn i nye benevnelser, som fasilitator, ledertrener, sparringspartner og kommunikolog, skriver avisen.

Kvasi-coachene følger etter.

Selv blir jeg her. Hype-kurver har nemlig det til felles at de tar deg på en fantastisk bølge i starten. Denne kræsjer med et smell, og rister av seg de fleste. De som blir igjen og henger med på veien videre blir imidlertid med på fremveksten av den neste fasen, en langt mer rolig og stødig vekst- og modningsfase.

Det er der vi skal nå.

Vote:

,

2 Kommentarer

Overlevelsesstrategi for kjipe jobber

Mistrives du på jobben? Sliter du med å finne en annen jobb? Noen ganger kan det være nødvendig å stå i det inntil tidene blir bedre og antallet potensielle nye muligheter for din kompetanseprofil går rett vei.

Her er noen tips som kan gjøre arbeidshverdagen enklere:

  1. Anerkjenn dine egne følelser. Ikke prøv å overbevise deg selv om at du er lykkelig hvis du ikke er det. Aksepter at det er som det er inntil videre, og vit at det ikke vil vare evig.
  2. Planlegg for endring. Hvis det ikke er mulig å slutte nå, start forberedelsene i alle fall. Lær deg noe nytt eller ta på deg noen store utfordringer. Fokuser på områder hvor du må strekke deg litt, men hvor sjansen for at du vil mestre det likevel er god. Det bygger opp din selvtillit, og selvtillit er halve søknadsprosessen når du skal ut i jobbmarkedet.
  3. Unngå offerrollen. Klaging og klandring tar fokus bort fra det du kan gjøre noe med til det du skulle ønske andre ville gjøre noe med.
  4. Fokuser på det positive. Knytt deg nærmere til en kollega som gir deg energi. Vær nysgjerrig og lyttende i forhold dine omgivelser, også de som gjør livet surt for deg.

I en slik uavklart situasjon er det lett å bli drevet inn i en negativ spiral. Pass deg for maurene – ants – eller automatiske negative tanker. Hvis du først gir dem mat, vil de raskt overta hele buffeten.

Vote:

,

Ingen kommentarer

Voksesyk? Slipp taket

Dersom du ønsker at ditt 10-mannsfirma skal vokse til 100, kanskje 1000 ansatte, er første bud: Slipp taket.

Er du en perfeksjonistisk leder som ikke greier å slippe taket i detaljene? Detaljstyring er ikke bare irriterende for de som har deg hengende over skulderen. Det er også en bremsekloss for vekst, ifølge Harvard Business Review.

Her er noen tips:

  1. Skyv beslutningsmyndighet nedover. Hvis du tar alle avgjørelser, holder du bedriften tilbake. Deleger myndighet til å ta beslutninger ned til lavest mulige nivå.
  2. Aksepter at feil vil oppstå. Delt ansvar med andre betyr at tingene ikke alltid gjøres slik du ville gjort det. Skift fokus til hva du ønsker skal skje, ikke hvordan. Din jobb er å peke på målet, ikke å fortelle dine medarbeidere hvordan de skal komme frem til det utover generelle retningslinjer. Klargjør dine forventninger til kvalitet og prosess, og se feil som måtte oppstå som en mulighet til kollektiv læring.
  3. Omgi deg med folk du stoler på. For at du skal føle deg trygg på å gi opp styringen, omgi deg med folk du stoler på og tror på. Invester tiden din i å utvikle og vokse dine beste medarbeidere.
Vote:

,

1 Kommentar

Statkrafts nye, miljøvennlige ressurs

Sløsing er et fy-ord i Statkraft. Mangelfull utnyttelse av ressurser er ikke bare et økonomisk spørsmål, det er også et spørsmål om grunnleggende verdier. Gjennom Alarga oppdaget selskapet en dårlig utnyttet og svært miljøvennlig ressurs.

- Statkraft arbeider med å forvalte og utvikle ressurser på en miljlømessig god måte, sier konserndirektør Jørgen Kildahl i Statkraft. – Spill eller manglende utnyttelse av ressurser er ikke bare et tap i økonomisk eller miljømessig forstand, det strider også mot våre verdier. Alarga pekte på en menneskelig ressurs vi ikke tok godt nok vare på, nemlig norsk ungdom med en annen kulturell bakgrunn.
Les resten av denne artikkelen »

, , , ,

1 Kommentar

Jill Boltes hjerneeventyr

Jill Bolte Taylor fikk en forskningsmulighet få hjerneforskere ville ønsket seg: hun fikk et kraftig hjerneslag, og observerte at hjernens funksjoner – bevegelse, tale, selvbevissthet – forsvant en etter en. Denne utrolige historien handler om opplevelsen av hjerneslaget, og veien tilbake igjen.

Les resten av denne artikkelen »

, ,

Ingen kommentarer