Jeg er vel mye av en «selvhjelps-junkie», og forbruker til tider så store mengder litteratur innen genren at jeg slett ikke har tid til å vokse som menneske. Ekstrakten av hva jeg lærer er at det jeg gjør skal jeg gjøre mindre av. Jeg skal gjøre det saktere. Jeg skal være tilstede i det jeg gjør. Stanse. Ta det med ro. Vær der jeg er.
Og det er neimen ikke lett.
Etter at ipod, itouch og senere iphone ble et elsket instrument i min evige måling av tilværelsens puls, har ofte lydboken dominert. Det har gjort at jeg i stadig sterkere grad ikke har vært der jeg er – når jeg går, sykler, biler, busser, reiser. I stedet er jeg der Eckhardt Tolle, Carlos Castaneda, Anthony Robbins og (når all denne velmente kunnskapen iblant blir for tung å bære) Lisbeth Salander og andre spenningshelter befinner seg.
I sommer fant jeg den ultimate selvhjelpsboken. Jeg lastet ned Tom Butler-Bowdon‘s «50 Self-Help Classics», som er en kort gjengivelse av essensen i femti bøker for mennesker som søker næring til egen personlig vekst. Jeg ble så begeistret for boken og konseptet, at jeg bestemte meg for å kjøpe papirversjonen av boken også. Og da jeg først bestilte, oppdaget jeg at Butler-Bowdon har gitt ut fem slike bøker innen like mange emner. Jeg kjøpte alle fem:
- 50 Self-Help Classics
- 50 Spiritual Classics
- 50 Success Classics
- 50 Psychology Classics
- 50 Prosperity Classics
Nå står det en liten skatt oppi bokhylla mi, og denne gangen skal jeg konsumere skattene slik bøkene har lært meg: Sakte. Fra mitt unike ståsted – Paals perspektiv. Tilstedeværende. I rom for refleksjon.
Ingen relaterte poster.
Influencer: The Power to Change Anything