Arkiv for kategori Kommentar

Hyldest til kvinnen

Kjære kvinne. Det er din dag i dag. Det er den internasjonale kvinnedagen. Her er min hilsen til deg og dine søstre i alle verdenshjørner.

Først av alt vil jeg hilse deg for din kvinnelighet, din varme, din moderlighet, og din omsorg.

 pregnantwomanJeg hilser din svangre mave, struttende i en eksplosjon av livskraft. Jeg hilser dine skrik, din svette og dine tårer i det urkreftene tvinger frem nytt liv gjennom ditt skjød.

Jeg hilser deg som nybakt mor, med et barn som nærer av ditt bryst. Jeg hilser din mykhet og ditt ømme smil når du står over en barneseng om natten. Jeg hilser dine kalde føtter som søker min varme i vinternattens hvite mørke.

 Jeg hilser deg i din barndom, dine myke barnehender i mine grove pappahender, jeg hilser gleden, smilene og latteren, mystikken og den ubegripelig store livserfaringen i en fire år gammel pike.

Jeg hilser deg i din ungdom, i en sommereng, omspunnet av langt bølgende hår, gult som gresset, i en kjole som leker i vinden.

Jeg hilser ditt skjelmske smil, ditt duftende hår, din ertende latter. Jeg hilser din klokskap, din styrke, din innsikt, din forståelse og din toleranse.

 Jeg hilser dine bølgende, hvite åser og dine myke, mørke daler, dine lekende hender i hår. Jeg hilser din åpne favn, jeg opplyses av ditt åpne sinn. Jeg kneler for din sult og ditt begjær, jeg gråter for din sorg og din lengsel. Jeg hilser dine hofters bølgende rytme, som dovne bølger mot fjerne strender.

Jeg hilser også din brutalitet, din nådeløshet og kompromissløshet. Jeg hilser ditt glefsende, levede ansikt i et glimt mot en bilrute, og jeg snuser inn din sjokoladebrune uskyld, og lar din ibenholtsorte kremmersjel forgifte luften. Jeg bøyer meg for din umettelige kamp for et bedre liv, din vilje til å betale hva det koster. Jeg hilser kroppen du solgte, gang etter gang, som et lam til slaktebenken.

 Fremst av alt hilser jeg din omsorg og din samvittighet, jeg hilser deg i din modenhet. Du er sivilisasjonens grunnmur, du er leirbålet vi varmer oss ved. Du er bålet vi hylende danser rundt, som ville indianerkrigere.

Du er madonna og skjøge, du er engel og demon, du er begynnelsen til alt.

Jeg hilser ditt sinne og ditt raseri. Jeg hilser din naivitet, og dine snille, gode øyne.

 Jeg hilser med kjærlighet og ømhet din stive nakke, dine såre muskler, din ulmende hodepine, din lange, trette arbeidsdag.

Jeg hilser også ditt bestemorsfang, trygt, duftende av renvasket tøy tørket i sommervind.

Kjære kvinne.

Du være hilset.

,

2 Kommentarer

Vår uutnyttede naturressurs

Vel 10 prosent av de som lever i Norge har en etnisk og kulturell bakgrunn som ikke inkluderer brunost og langrennski. I jakten på kompetanse er dette blitt en ettertraktet gruppe.

I det siste har jeg intervjuet medlemsbedriftene i Alarga, blant dem virksomheter som Telenor, Statkraft, Yara, Orkla, IM Skaugen og Statoil. Fokus for samtalene har vært arbeidsintegrering av de 10 prosentene av Norges befolkning som ikke er opprinnelig norske.

Felles for de store norske virksomhetene jeg har snakket med er at de åpenbart har oppdaget en skatt, en gullskimrende uutnyttet ressurs. Det er nesten så de hvisker for at ikke konkurrentene skal oppdage at det er et nytt gullrush på gang.

“Oppsiktsvekkende kompetente”, var ordene konserndirektør Jørgen Kildahl i Statkraft brukte for å beskrive stipendiatene fra Alarga.

Alarga er en organisasjon som gir stipender til norske studenter med foreldre som kommer fra ikke-vestlige kulturer.

Det er studenter på dr eller mastergradnivå, og det er mennesker som kjenner den norske kulturen godt, samtidig som de bærer med seg kunnskap om andre kulturer og andre tenkesett.

De kjennetegnes gjerne ved to ting: Toppkarakterer og fremmedklingende navn.

Fremdeles er det siste momentet viktigere for mange arbeisgivere enn det første. Bærer du navn med særlig mer eksotisk klang enn Ola eller Kari kan du åpenbart ta så mange doktorgrader du vil, søknaden din havner likevel i søpla.

Dette er jo en ganske tåpelig situasjon, og i et arbeidsmarked som skriker etter kompetanse er det regelrett idiotisk.

Men det er altså i ferd med å endre seg, og Alarga en av mange viktige pådrivere. De største går foran, og det er minst fire gode grunner til å følge eksemplene til disse ledende aktørene.

  1. Mangfold: Globaliseringen gjør det stadig mer nødvendig å forstå hvordan det tenkes i andre markeder. Ansatte i den norske IT-bransjen kan i dag like gjerne være plassert i Baltikum, Slovenia eller India som i Nydalen, Oslo. Friksjon og konflikt kan oppstå når man ikke forstår hverandres verdier og kultur. Ved å bygge denne tverrkulturelle kompetansen så å si inn i veggene i bedriften kan mange misforståelser unngås, samtidig som kreativiteten stimuleres av de nye perspektivene som bringes inn.
  2. Internasjonalisering: Når virksomheten skal etablere seg i nye markeder, er det nødvendig med ledere som forstår og tilpasser seg den lokale kulturen uten å gå på akkord med grunnleggende verdier som respekt for den enkelte, egalitet, ærlighet og redelighet.
  3. Nye markeder: 10 prosent av Norges befolkning og bortimot en fjerdedel av hovedstadens befolkning overses i det store og det hele i dag når virksomheter gjør sine markedsfremstøt. Speiler du befolkningsstrukturen i landet i bedriften din, vil bedriften kunne oppdage helt nye markeder og forretningsmuligheter.
  4. Mobilitet: Arbeidstakere med utferdstrang er sjelden kost. “Når nordmenn snakker om mobilitet, mener de innenfor ring 3″, sa et av mine intervjuobjekter med et skjevt smil. Viljen og lysten til en internasjonal karriére, med alt det fører med seg på godt og vondt, er gjerne større hos folk som har en mer tverrkulturell ballast.

Denne kommentaren er opprinnelig publisert i Computerworld Norge.

Vote:

, , ,

Ingen kommentarer

Ingen – det er meg

Nå vil «ingen» være coach skriver Ukeavisen Ledelse.

«Ingen», det er vel meg det.

Tittelen «coach» er ikke alltid en hedersbetegnelse. Som det ofte skjer i en voksende industri, gikk det inflasjon i begrepet. De som året før hadde “salgstrener” på visittkortet, ble plutselig “salgscoacher”. Alle drev med coaching. Healere coachet kroppen, prester coachet sjelen, psykologer coachet hodet, illusjonister coachet magien i livet ditt, og sjamaner coachet resten av universet. Som forøvrig ga deg alt du ville ha, bare du kjente hemmeligheten.

Som alle hype-kurver, måtte coach-hypen også nå toppen. Nå rømmer profesjonelle coacher inn i nye benevnelser, som fasilitator, ledertrener, sparringspartner og kommunikolog, skriver avisen.

Kvasi-coachene følger etter.

Selv blir jeg her. Hype-kurver har nemlig det til felles at de tar deg på en fantastisk bølge i starten. Denne kræsjer med et smell, og rister av seg de fleste. De som blir igjen og henger med på veien videre blir imidlertid med på fremveksten av den neste fasen, en langt mer rolig og stødig vekst- og modningsfase.

Det er der vi skal nå.

Vote:

,

2 Kommentarer

En gadgetfreaks bekjennelser

Jeg har konti på Facebook, Netvibes, Google, Flickr og Zoho. Min Outlook synker mot Plaxo og LinkedIn. Jeg har egen hjemmeside, opptil flere blogger, og står som den glade eier av noe sånt som 22 domener. Skulle jeg være så dum å gjøre en forbrytelse, vil de elektroniske sporene etter meg være nok til å lyse opp en middelstor norsk by.

Jeg har GPS, pulsklokke, to mp3-spillere, digitalt speilreflekskamera, ditto videokamera, tre PCer med tilsammen 6 gig ram og 1,9 terabyte harddisk. Jeg har to mobiltelefoner, to blåtannhodesett og en kommode full av avlagte duppedingser og ledningene som hører til.

Når jeg er ute og trener, har jeg pulsbelte rundt brystet, pulsklokke på venstre håndledd og GPS på høyre. På skoen har jeg festet en avansert skritteller, og på gaffelen på sykkelen en dings som teller hvor mange ganger hjulet går rundt. Begge er trådløst koblet mot pulsklokka. Når treningen er unnagjort, overfører jeg pulsklokkas observasjoner infrarødt til et program på PCen som kan fortelle meg alle data om treningsøkten og vise fremgangen, eller tilbakegangen min. GPSen lastes også opp slik at jeg kan få plottet inn ruta på et detaljert kart.

Når jeg går på jobben, har jeg verdier tilsvarende en god bruktbil i lommer, rundt halsen og i ryggsekken.

Les resten av denne artikkelen »

10 Kommentarer

Dyneløfting, identifisering og kjendisen i speilet

Før i tiden løftet reporterne dyna for å se hvem som lå under, tok bilde av dem og løp hjem til redaksjonen for å skrive om det. Nå løfter de opp dyna, river av seg klærne og blir med på leken. Dyneløfting som journalistisk disiplin har fått et helt nytt innhold.
Les resten av denne artikkelen »

, , ,

Ingen kommentarer

Oslo 2020 – en storbyvisjon

Den 26. november 2020 passerer folketallet i Oslo en million. Samme dag beames Fortune Magazines siste utgave til millioner av ePapir-abonnenter verden over med dette budskapet på forsiden: «The world’s most innovative city: Oslo».

Det fantastisk positive oppslaget kommer to og et halvt år etter at Oslo og Norge enda en gang har avviklet vinter-OL – et OL som ble en strålende og effektfull markedsføring av en attraktiv, multikulturell og innovativ storby for mennesker med sans for et stimulerende og kreativt miljø kombinert med et meningsfylt og rikt liv.

Lekene speilet en europeisk storby som har maktet å ta vare på grunnleggende menneskelige og liberale verdier mens folketallet er blitt doblet.

Les resten av denne artikkelen »

Ingen kommentarer

Fredsprisvinneren, hans lærling og en Big Mac på Frogner

Fredsprisvinneren Muhammad Yunus har en norsk kollega. Hun ga begrepet «mikrokreditt» et forståelig innhold en regnvåt høstnatt i Oslo.

Tilværelsen gjør noen rare krumspring iblant. I forrige uke ga nobelkomitéen fredsprisen til Muhammad Yunus. Jeg hadde – kanskje likt deg? – aldri hørt om ham før offentliggjøringen, og greide vel ikke – med skam å melde – å mobilisere svært mye interesse for ham de nærmeste dagene heller.

Men noen der oppe må ha ment det annerledes. En uke senere sitter jeg, av alle steder, på McDonalds og snakker med hans nære venn, kollega og «lærling» gjennom mange år.

Og jeg oppdager at Yunus og hans venn Unni Beate har en fascinerende historie å dele med verden.

Les resten av denne artikkelen »

, , , ,

Ingen kommentarer

Den dagen de såret New York

Hendelsene den ellevte dag i september for fem år siden skapte en gigantisk tidsånd som ennå svever over jorden, en usynlig deltaker i alle mellommenneskelige relasjoner.

Det er snart den dagen igjen. Den dagen våre trygge liv virkelig ble rystet i sine grunnvoller. Den dagen vi skjønte at noen kanskje hater oss. Den dagen de såret New York.

Les resten

Ingen kommentarer

Er bloggere i tabloid troverdige?

En forskningsrapport viser at den fjerde og femte statsmakt er i ferd med å bli gode venner. Men er journalistikk, integritet, uavhengighet og vennskap kompatible størrelser?

Og er bloggere i tabloid-drakt troverdige?

Olav Anders Øvrebø er en av de som har fordypet seg mest i fenomenet blogging her i Norge. I en forskningsrapport finansiert av Rådet for anvendt medieforskning tar han opp forholdet mellom bloggere og journalister.

I den anledning intervjuet han fire mennesker, to fra pressens organisasjoner (Nils Øy fra Norsk Redaktørforening og Ann-Magrit Austenå fra Journalistlaget), en bloggende journalist (Hans Rustad, document.no) og en bloggende programmerer (Bjørn Stærk).
Les resten av denne artikkelen »

6 Kommentarer

Ringer fred inn i Midt-Østen

Palestineren Bashir (24) står på sin balkong i leiligheten i Betlehem med en trådløs telefon mot øret. Den varme natteluften kjærtegner ham. Byen summer stille av liv. Bashir merker det ikke. Han er 100 prosent fokusert på telefonsamtalen han er midt inni.

Det er en usedvanlig telefonsamtale. Ikke fordi det er sjelden han tar disse telefonene, – det skjer hver uke, – men fordi det er sjeldent slike telefoner tas i den urolige del av verden han befinner seg i.

I den andre enden av tråden sitter nemlig israeleren Gal (29) i en stol utenfor en kibbutz med utsikt over Middelhavet.

De to mennene snakker om det uhørte. De snakker om følelser, sinne, ydmykelser, raseri, men også gleden over å oppdage hverandre – at de har så mye felles, tross alt som skiller dem.
Les resten av denne artikkelen »

Ingen kommentarer