Arkiv for kategori Teknologi

Stresser ned på nett

Nordmenn mener at det er mer stressende å være uten nettforbindelse enn med. I følge NextGenTels trendrapport for 2010 svarer hele 85 prosent at det er mer stressende å være uten nettforbindelse.

Åtte av ti sier at moderne kommunikasjon gir dem, heller enn tar fra dem, kontroll over tilværelsen. Nesten samtlige anser dessuten at moderne kommunikasjonsteknologi gjør livene deres enklere, ikke vanskeligere.

Trendundersøkelsen er også gjennomført i Sverige, Danmark og Finland, og den viser at nordmenn opplever størst behov for å være tilkoblet. I Danmark svarer 83 prosent at de blir stresset av ikke å ha nettilgang, og henholdsvis 75 og 53 prosent i Sverige og Finland.

I følge undersøkelsen varer tålmodigheten med å finne det man er ute etter på et bedriftsnettsted i ca. ett minutt. Hvis vi ikke raskt finner det vi er ute etter, velger vi et annet nettsted. Et resultat av at vi i større grad er tilkoblet til enhver tid, er at vi som forbrukere forventer raske svar og tilbakemeldinger. Dette er noe norske bedrifter må forholde seg til i større grad enn før, ifølge Nextgentel.

Vote:

, , ,

Ingen kommentarer

Antisosiale telefon-tricks

Hva forteller det deg når den du deler middagsbordet med er mer opptatt av tekstmeldingene på mobilen enn deg?

Mobiltelefonen forandrer vårt sosiale samspill. Vi vet at det ikke er akseptabelt å sjekke mobilen i alle situasjoner, men vi finner måter å omgå det på. I denne lille snutten fra ted.com demonstrerer Renny Gleeson diverse antisosiale telefon-tricks.

Han viser også et veiskilt vi gjerne skulle sett på norske veier.

For the love of Christ

,

Ingen kommentarer

Tolv trådløse gigabit

Mens vi andre sliter med mobilt såkalt “bredbånd” som halter seg gjennom Internett som en blind mann med amputerte bein og armer, er det heldigvis noen som tenker på hvordan vi skal kunne øke hastigheten på trådløs datatrafikk med en faktor på noen millioner.

Europeiske forskere skal visstnok være klar med en teknologi som gir deg – ikke 12 kilobit per sekund, men 12 gigabit per sekund, melder Science Daily.

Hvor mange G blir det? Verken 3G eller 4G, men et sted forbi. Kanskje 12G, tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden?

Nei, nå tuller jeg visst litt.

Breakthrough For Post-4G Communications.

, , ,

Ingen kommentarer

Maslows nye behovspyramide

Du kan ingenting ta med deg dit du går, heter det i en gammel sang, Men det er når du går for siste gang. Når du går på jobb eller i butikken eller ut om kvelden både kan og vil du som regel ta med deg ting.

Men hvilke ting?

Minst en forsker har viet de beste årene av livet sitt til å finne det ut. Jan Chipchase har i fem år sjekket lommer og vesker hos folk for å finne ut hva de tar med seg.

Les resten av denne artikkelen »

,

Ingen kommentarer

En gadgetfreaks bekjennelser

Jeg har konti på Facebook, Netvibes, Google, Flickr og Zoho. Min Outlook synker mot Plaxo og LinkedIn. Jeg har egen hjemmeside, opptil flere blogger, og står som den glade eier av noe sånt som 22 domener. Skulle jeg være så dum å gjøre en forbrytelse, vil de elektroniske sporene etter meg være nok til å lyse opp en middelstor norsk by.

Jeg har GPS, pulsklokke, to mp3-spillere, digitalt speilreflekskamera, ditto videokamera, tre PCer med tilsammen 6 gig ram og 1,9 terabyte harddisk. Jeg har to mobiltelefoner, to blåtannhodesett og en kommode full av avlagte duppedingser og ledningene som hører til.

Når jeg er ute og trener, har jeg pulsbelte rundt brystet, pulsklokke på venstre håndledd og GPS på høyre. På skoen har jeg festet en avansert skritteller, og på gaffelen på sykkelen en dings som teller hvor mange ganger hjulet går rundt. Begge er trådløst koblet mot pulsklokka. Når treningen er unnagjort, overfører jeg pulsklokkas observasjoner infrarødt til et program på PCen som kan fortelle meg alle data om treningsøkten og vise fremgangen, eller tilbakegangen min. GPSen lastes også opp slik at jeg kan få plottet inn ruta på et detaljert kart.

Når jeg går på jobben, har jeg verdier tilsvarende en god bruktbil i lommer, rundt halsen og i ryggsekken.

Les resten av denne artikkelen »

10 Kommentarer

En selsom departemental opplevelse

Et trettitalls mennesker rundt et bord slenger begreper som ODF, PDF, OOXML, DOC og ISO mot hverandre. Er det menighetsmøte i hackerklubben? På ingen måte. Diskusjonen ledes an av statsråd Heidi Grande Røys.

Gjennom et kvart århundre har stemmer i IT-bransjen mer eller mindre høyrøstet skreket ut om behovet for en bevisst og målrettet norsk IT-politikk. Og enkelte politikere har gjennom årene grepet stafettpinnen og gjort hel- og halvhjertede forsøk på å markere seg som IT-politikere. Forståelsen av at IT handler om mer enn blekfete unge cola-drikkende menn i mørke pizzaboksforsøplede kontorer har langsomt seget inn. I de siste regjeringene har det tildels vært konkurranse om hvem som skulle ha rett til å bruke den uformelle betegnelsen “IT-minister” som en ekstrabonus til den egentlige ministertittelen.

I den forrige regjeringen inntok Morten Meyer en suveren posisjon som en minister med genuin forståelse for hva dette fagfeltet handler om og hvordan det kan brukes, på godt og vondt, til det politikk egentlig handler om, nemlig samfunnsbygging.

Mange fortvilte derfor, og så for seg en reversering av utviklingen, da røslige Meyer måtte gå av til fordel den nye regjeringens kandidat, spedbygde Heidi Grande Røys.

De kan nå bite i seg kommentarene sine. Heidi Grande Røys tegner til å bli den beste IT-ministeren vi noensinne har hatt.

Det at hun kan innkalle til pressekonferanse om nye krav til dokumentstandarder i offentlig sektor fredag kl 13.00 og oppleve at det ikke er plass til alle, og det at hun på en tilnærmet troverdig måte kan parere spørsmål om dokumentformater og selv dra i gang diskusjoner om hvorvidt ODT og OOXML vil smelte sammen til en standard, er bare én avskygning av dette, selv om det er en avskygning som gir troverdighet i bransjen.

Men denne damen kan mer enn sine dokumentformater. I løpet av kort tid har departementet hennes varslet storsatsning på åpne standarder, varslet frigivelse av kildekode fra MinSide, varslet nedleggelse av Statskonsult og oppretting av et IT-direktorat, og nå altså fremlagt en rapport om hvilke krav som skal stilles til dokumentformater i offentlig sektor.

Det høres kanskje ikke så voldsomt ut, men sammenlignet med hva hennes forgjengere har fablet om og hva hun faktisk har fått gjort faller godt ut i hennes favør.

Diskusjonen om dokumentformater har sitt utspring i det faktum at mange offentlige organer sender ut informasjon og dokumenter på formater som krever at brukeren må ha Microsoft Word eller andre proprietære programmer for å kunne nyttiggjøre seg dem.

- Det blir som å kreve at du må kjøre et spesielt bilmerke for å få adgang til offentlige parkeringsplasser, billedliggjorde statsråden det på pressekonferansen.

Fra 2009 vil dette formodentlig være en tilbakelagt historie. Da skal alle offentlige institusjoner kunne levere deg informasjon på formater som ODF (Open Document Format) eller PDF (Portable Document Format) eller andre internasjonale standarder som er tilgjengelig for programvareutviklere.

Det er et enda et skritt mot veien mot en elektronisk infrastruktur som gjør demokratiet mer levende og tilgjengelig for alle. Gitt at de har en PC med Internett på, selvfølgelig.

For det som er å bemerke til innsatsen som nå gjøres for å gjøre det elektroniske Norge mer åpent, er at den absolutt mest utbredte kommunikasjonsenheten for folk flest synes å være uteglemt i diskusjonene.

Ifjor ble det solgt fem ganger så mange mobiltelefoner på verdensbasis som det ble solgt PC’er. Stadig flere av disse mobiltelefonene er så avanserte at de kan betraktes som avanserte lomme-pcer. I Norge er mer enn tre av 10 solgte mobiltelefoner en såkalt “Smartphone”. PC’ens betydning synker og den mobile enhetens betydning vokser.

I dette bildet oppstår det nye utfordringer hva gjelder tilgang på informasjon, krav til standarder og ikke minst bevisstheten om hvilke maktforskyvninger som skjer i dette markedet.

På mobiltelefonen er det ikke Microsoft som definerer fremtiden. Det er andre aktører, som Nokia og Sony Ericsson, for ikke å si teleoperatørene som leverer tjenestene.

Så selv om arbeidet som er gjort av fornyingsministeren så langt i hennes regjeringstid er imponerende, så er det viktig å aldri miste av syne hvor fort ting endrer seg i denne verdenen.

,

Ingen kommentarer

Er bloggere blyge?

Som journalist har jeg lenge fulgt bloggsfæren ganske tett. Gjennom artikler, særlig i Neste Klikk, har jeg tidligere fokusert på konkrete blogger i den nå hvilende ‘Norskbloggen‘, og på den måten vært med å dra talenter fram i lyset. Nylig har jeg også startet en artikkelserie under vignetten ‘Mennesket bak bloggen‘, hvor tanken er å presentere – ja, mennesket bak bloggen.
Les resten av denne artikkelen »

15 Kommentarer

Supermaskin regner ut hva du tenker

Vitenskapsmenn vil regne ut hvordan du tenker ved hjelp av en superdatamaskin.

Datamaskingiganten IBMs store stolthet er superdupermaskinen Blue Gene. Ofte bruker de den til
å spille sjakk, men nå har Gene fått en ny jobb: Å avsløre hvordan du tenker.

IBM og Ecole Polytechnique Fédérale de Lausanne (EPFL) i Sveits har startet et felles forskningsprosjekt, kalt “the Blue Brain Project“. Målet er i løpet av de neste to årene å lage en detaljert modell av hvordan neocortex – den største og mest komplekse del av hjernen – er skrudd sammen.

Når modellen er på plass, vil vitenskapsmenn kunne kjøre simuleringer av hjernen på molekylnivå, og dermed kaste nytt lys over hjerneprosesser som tanker, persepsjon og hukommelse. Modellen kan også gi en dypere forståelse for hvordan og hvorfor enkelte mikrosystemer i hjernen ikke virker som de skal, og gi innblikk i hvordan ting som autisme, schizofreni og depresjoner oppstår.

- Å modellere hjernen er en massiv oppgave fordi det er så mange parametre involvert, sa Henry Markram, EFPL-professoren som leder prosjektet, ifølge en pressemelding.

Blue Gene er den kraftigste datamaskinen i verden. EFPL-professoren regner med at den nye maskinen skal sende hjerneforskningen noen kvantesprang fremover.

Systemet som installeres i Lausanne vil ikke ta mer plass enn fire kjøleskap. Det er imidlertid fire kjøleskap du kan regne med. De lar forskerne få kose seg med opptil 22.800 milliarder flyttallsoperasjoner hvert eneste sekund.’

, ,

Ingen kommentarer