Arkiv for kategori Coaching

Å måle karisma

Er det sant at det ikke handler om hva du sier, men hvordan du sier det?

To forskere sier at det er mulig å peke ut vinnere utelukkende basert på hvilke sosiale signaler de sender ut. Ved hjelp av måleutstyr kunne de måle karisma hos toppledere, og senere utpeke vinnere og tapere basert på resultatene.

Sandy Pentland og Daniel Olguín Olguín utstyrte toppledere i et selskap med utstyr som samlet inn opplysninger om deres sosiale signaler, som stemmeleie, gestikulering, nærhet til andre og mere. Fem dager senere presenterte de samme lederne sine forretningsplaner til et dommerpanel i en konkurranse. Uten å lese eller høre presentasjonene, pekte Pentland ut vinnerne, kun basert på data samlet inn i selskapet.

Suksessrike mennesker er mer energiske, ifølge forskerne. De snakker mer, men de lytter også mer. De møter mennesker oftere ansikt til ansikt. De plukker opp signaler fra andre, får dem frem, og gjør dem mer utagerende. Det er ikke hva de projiserer som gjør dem mer karismatiske, men hva de utstråler.

I en tidligere studie rettet mot lønnsforhandlinger var forskerne i stand til å gjette hvilken lønn den ansatte ville få tilbud om med 1000 dollar i avvik uten å overvære forhandlingene.

Forskerne påpeker at det å møte kolleger ansikt til ansikt er viktigere for suksess enn alt annet. De antyder at ved å tilrettelegge arbeidsplassen fysisk slik at kolleger får mer omgang med hverandre kan produktiviteten øke med så mye som 10 prosent, kun basert på dette grepet.

Kilde: Denne artikkelen i Harvard Business Review

Vote:

, ,

Ingen kommentarer

Vår uutnyttede naturressurs

Vel 10 prosent av de som lever i Norge har en etnisk og kulturell bakgrunn som ikke inkluderer brunost og langrennski. I jakten på kompetanse er dette blitt en ettertraktet gruppe.

I det siste har jeg intervjuet medlemsbedriftene i Alarga, blant dem virksomheter som Telenor, Statkraft, Yara, Orkla, IM Skaugen og Statoil. Fokus for samtalene har vært arbeidsintegrering av de 10 prosentene av Norges befolkning som ikke er opprinnelig norske.

Felles for de store norske virksomhetene jeg har snakket med er at de åpenbart har oppdaget en skatt, en gullskimrende uutnyttet ressurs. Det er nesten så de hvisker for at ikke konkurrentene skal oppdage at det er et nytt gullrush på gang.

“Oppsiktsvekkende kompetente”, var ordene konserndirektør Jørgen Kildahl i Statkraft brukte for å beskrive stipendiatene fra Alarga.

Alarga er en organisasjon som gir stipender til norske studenter med foreldre som kommer fra ikke-vestlige kulturer.

Det er studenter på dr eller mastergradnivå, og det er mennesker som kjenner den norske kulturen godt, samtidig som de bærer med seg kunnskap om andre kulturer og andre tenkesett.

De kjennetegnes gjerne ved to ting: Toppkarakterer og fremmedklingende navn.

Fremdeles er det siste momentet viktigere for mange arbeisgivere enn det første. Bærer du navn med særlig mer eksotisk klang enn Ola eller Kari kan du åpenbart ta så mange doktorgrader du vil, søknaden din havner likevel i søpla.

Dette er jo en ganske tåpelig situasjon, og i et arbeidsmarked som skriker etter kompetanse er det regelrett idiotisk.

Men det er altså i ferd med å endre seg, og Alarga en av mange viktige pådrivere. De største går foran, og det er minst fire gode grunner til å følge eksemplene til disse ledende aktørene.

  1. Mangfold: Globaliseringen gjør det stadig mer nødvendig å forstå hvordan det tenkes i andre markeder. Ansatte i den norske IT-bransjen kan i dag like gjerne være plassert i Baltikum, Slovenia eller India som i Nydalen, Oslo. Friksjon og konflikt kan oppstå når man ikke forstår hverandres verdier og kultur. Ved å bygge denne tverrkulturelle kompetansen så å si inn i veggene i bedriften kan mange misforståelser unngås, samtidig som kreativiteten stimuleres av de nye perspektivene som bringes inn.
  2. Internasjonalisering: Når virksomheten skal etablere seg i nye markeder, er det nødvendig med ledere som forstår og tilpasser seg den lokale kulturen uten å gå på akkord med grunnleggende verdier som respekt for den enkelte, egalitet, ærlighet og redelighet.
  3. Nye markeder: 10 prosent av Norges befolkning og bortimot en fjerdedel av hovedstadens befolkning overses i det store og det hele i dag når virksomheter gjør sine markedsfremstøt. Speiler du befolkningsstrukturen i landet i bedriften din, vil bedriften kunne oppdage helt nye markeder og forretningsmuligheter.
  4. Mobilitet: Arbeidstakere med utferdstrang er sjelden kost. “Når nordmenn snakker om mobilitet, mener de innenfor ring 3″, sa et av mine intervjuobjekter med et skjevt smil. Viljen og lysten til en internasjonal karriére, med alt det fører med seg på godt og vondt, er gjerne større hos folk som har en mer tverrkulturell ballast.

Denne kommentaren er opprinnelig publisert i Computerworld Norge.

Vote:

, , ,

Ingen kommentarer

Mens vi venter på begravelsen

Epost er gammeldags, og vil dø og begraves, hevdes det fra entusiaster innen sosiale medier. Dødskampen er antagelig ennå ikke kommet til din innboks, og dersom du er som mange andre, oppdager du til stadighet at epost tar urimelig mye tid.

Når eposten styrer din arbeidshverdag, og ikke omvendt, trenger du å gjøre noe. Disse tre rådene kan være en god start på veien til å gjenvinne kontrollen over innboksen din.

  1. Bli ferdig med alle de uleste meldingene med en gang. Ikke skum gjennom listen etter viktige meldinger og la resten ligge til senere. De uleste meldingene er de første jordpåkastelsene på din egen begravelse, ikke epostens. Dersom du ikke graver deg ut med det samme, har du tapt. Sjekk derfor eposten din på faste tider gjennom dagen, og kategoriser dem som “følg opp”, “på vent” og “arkiv”.
  2. Bruk David Allens tominutt-regel. Dersom en epost tar mindre enn to minutter å svare på, så ta de to minuttene og gjør det der og da.
  3. Meld deg ut av mailing-lister som fyller opp innboksen din. Tenk nøye på hvilke lister som gir deg noe av verdi, og meld deg ut av resten.

Kilde: Harvard Business Review

, , ,

2 Kommentarer

Derfor skal du holde deg med kontortid

Professorer og til dels også leger, vaktmestre og andre etterspurte yrkesgrupper med tette timeplaner setter gjerne av et par timer i uken til “kontortid” eller “ringetid”. Det er tidspunkt hvor du vet at du kan finne dem på kontoret og kan stikke innom eller ringe for en samtale som ikke er avtalt på forhånd. Studentene vet at de i så fall får professorens udelte oppmerksomhet i noen minutter.

Harvard Business Review oppfordrer ledere i næringslivet til å innføre en lignende ordning. I mange virksomheter i næringslivet er lederen nesten aldri på kontoret, og de ansatte har sjelden eller aldri muligheten til å snakke med ham eller henne på tomannshånd. Hvis du som leder kjenner deg igjen i den beskrivelsen kan det hende at du skal stjele trickset fra akademika og blokke ut to timer en fast ukedag til “kontortid”. Fortell dine medarbeidere at du i disse timene vil være tilstede for dem, og oppfordre dem til å snakke om hva som bekymrer dem eller gleder dem. Dette kan lett bli de mest produktive timene i uken for deg og virksomheten du leder.

Vote:

, ,

Ingen kommentarer

Ingen – det er meg

Nå vil «ingen» være coach skriver Ukeavisen Ledelse.

«Ingen», det er vel meg det.

Tittelen «coach» er ikke alltid en hedersbetegnelse. Som det ofte skjer i en voksende industri, gikk det inflasjon i begrepet. De som året før hadde “salgstrener” på visittkortet, ble plutselig “salgscoacher”. Alle drev med coaching. Healere coachet kroppen, prester coachet sjelen, psykologer coachet hodet, illusjonister coachet magien i livet ditt, og sjamaner coachet resten av universet. Som forøvrig ga deg alt du ville ha, bare du kjente hemmeligheten.

Som alle hype-kurver, måtte coach-hypen også nå toppen. Nå rømmer profesjonelle coacher inn i nye benevnelser, som fasilitator, ledertrener, sparringspartner og kommunikolog, skriver avisen.

Kvasi-coachene følger etter.

Selv blir jeg her. Hype-kurver har nemlig det til felles at de tar deg på en fantastisk bølge i starten. Denne kræsjer med et smell, og rister av seg de fleste. De som blir igjen og henger med på veien videre blir imidlertid med på fremveksten av den neste fasen, en langt mer rolig og stødig vekst- og modningsfase.

Det er der vi skal nå.

Vote:

,

2 Kommentarer

Voksesyk? Slipp taket

Dersom du ønsker at ditt 10-mannsfirma skal vokse til 100, kanskje 1000 ansatte, er første bud: Slipp taket.

Er du en perfeksjonistisk leder som ikke greier å slippe taket i detaljene? Detaljstyring er ikke bare irriterende for de som har deg hengende over skulderen. Det er også en bremsekloss for vekst, ifølge Harvard Business Review.

Her er noen tips:

  1. Skyv beslutningsmyndighet nedover. Hvis du tar alle avgjørelser, holder du bedriften tilbake. Deleger myndighet til å ta beslutninger ned til lavest mulige nivå.
  2. Aksepter at feil vil oppstå. Delt ansvar med andre betyr at tingene ikke alltid gjøres slik du ville gjort det. Skift fokus til hva du ønsker skal skje, ikke hvordan. Din jobb er å peke på målet, ikke å fortelle dine medarbeidere hvordan de skal komme frem til det utover generelle retningslinjer. Klargjør dine forventninger til kvalitet og prosess, og se feil som måtte oppstå som en mulighet til kollektiv læring.
  3. Omgi deg med folk du stoler på. For at du skal føle deg trygg på å gi opp styringen, omgi deg med folk du stoler på og tror på. Invester tiden din i å utvikle og vokse dine beste medarbeidere.
Vote:

,

1 Kommentar

Relasjonsintelligens: Sort belte i relasjoner

Har relasjoner en egen bevissthet? Har de en egen vilje? Drømmer de andre drømmer enn individene i relasjonen gjør? Har de kunnskap som ingen av individene i relasjonssystemet har? Kan de svare når du spør dem om noe?

Du har sikkert hørt om emosjonell intelligens og sosial intelligens.  Nå skal du høre om en ny form for intelligens. Nøkkelen til å hente ut svarene på spørsmålene over ligger nemlig i begrepet relasjonsintelligens. Ved å trene opp din RQ vil du kunne hente ut selvstendig og ny kunnskap fra relasjonene dine, samtidig som du vil bli en mester i å skape positivitet og håndtere endring, konflikt og rolledynamikk.

Les resten av denne artikkelen »

,

Ingen kommentarer

Selvbedrag som forretningsidé

En virksomhets suksess er omvendt proporsjonal med de ansattes evne til selvbedrag.

I hvertfall om man skal tro boken “Lederskap og selvbedrag”, skrevet av Arbinger Institute.

“Verden vil bedras”, sier vi, og kunne kanskje tilføyd: “Og hvis ingen andre vil bedra oss, får vi gjøre det selv”. For så gjerne vil vi iblant tro noe vi vet ikke er sant at vi overbeviser oss selv om at det er sant likevel.

Selvbedrag er en mekanisme i oss mennesker som ikke lett lar seg forklare rasjonelt. Det å bedra noen innebærer jo at du bevisst får noen til å tro på noe bedrageren vet ikke er sant.  Siden selvbedrageren er bedrageren og den bedratte i samme person, får hun seg selv til å tro noe hun vet ikke er sant.

Les resten av denne artikkelen »

, ,

Ingen kommentarer

Hva skal du med en coach? Spør Google

eric_schmidt_on_coachingJeg kan ikke stå for å videbringe dette klippet fra Fortune, hvor Googles toppsjef Eric Schmidt – i det han svarer på spørsmålet om det beste råd han har fått – gir følgende attest til coaching:

Det rådet som stikker seg frem er et jeg fikk av John Doerr, som i 2001 sa: ‘Mitt råd til deg er å få deg en coach.’

Schmidt svarte innledningsvis slik mange andre gjør:

Hva skal jeg med en coach? Jeg er tross alt en CEO, og er ganske erfaren. Gjør jeg noe galt? Hvordan kan en coach rådgi meg hvis jeg er best i verden på dette?

Så fortsetter han:

Men det er ikke hva en coach gjør. Coachen trenger ikke å være like god i sporten som du er. Coachen observerer og får deg til å yte ditt beste. [...] I et forretningsperspektiv er en coach en som ser på noe med et annet sett øyne, beskriver det for deg med med egne ord, og og diskuterer hvordan du kan nærme deg problemet.

Takk skal du ha, Eric.

Klikk på klippet for lesbar størrelse på det.

Vote:

1 Kommentar

Velg dine tanker

Hvilken vei går tankene dine? Kan dine tanker virkelig endre din fysiologi, velvære og i siste instans din eksistens? Kan det å “tenke positivt”, som de maser om alle sammen, virkelig gjøre noen forskjell? Kan negative tanker virkelig gjøre deg syk?

Svaret er ja, ja, ja. Tanker er virkelige. Når du har en tanke, frigjøres kjemikalier og elektriske signaler går gjennom nervebanene. I prosessen endres du på en grunnleggende måte, både fysisk og mentalt.

De gode nyhetene er at du kan velge: å styre dine tanker, eller å la dine tanker styre deg.

Her er ni negative tankemønstre du skal ta kontrollen over. Les resten av denne artikkelen »

,

1 Kommentar