I det siste har jeg intervjuet medlemsbedriftene i Alarga, blant dem virksomheter som Telenor, Statkraft, Yara, Orkla, IM Skaugen og Statoil. Fokus for samtalene har vært arbeidsintegrering av de 10 prosentene av Norges befolkning som ikke er opprinnelig norske.

Felles for de store norske virksomhetene jeg har snakket med er at de åpenbart har oppdaget en skatt, en gullskimrende uutnyttet ressurs. Det er nesten så de hvisker for at ikke konkurrentene skal oppdage at det er et nytt gullrush på gang.

“Oppsiktsvekkende kompetente”, var ordene konserndirektør Jørgen Kildahl i Statkraft brukte for å beskrive stipendiatene fra Alarga.

Alarga er en organisasjon som gir stipender til norske studenter med foreldre som kommer fra ikke-vestlige kulturer.

Det er studenter på dr eller mastergradnivå, og det er mennesker som kjenner den norske kulturen godt, samtidig som de bærer med seg kunnskap om andre kulturer og andre tenkesett.

De kjennetegnes gjerne ved to ting: Toppkarakterer og fremmedklingende navn.

Fremdeles er det siste momentet viktigere for mange arbeisgivere enn det første. Bærer du navn med særlig mer eksotisk klang enn Ola eller Kari kan du åpenbart ta så mange doktorgrader du vil, søknaden din havner likevel i søpla.

Dette er jo en ganske tåpelig situasjon, og i et arbeidsmarked som skriker etter kompetanse er det regelrett idiotisk.

Men det er altså i ferd med å endre seg, og Alarga en av mange viktige pådrivere. De største går foran, og det er minst fire gode grunner til å følge eksemplene til disse ledende aktørene.

1. Mangfold: Globaliseringen gjør det stadig mer nødvendig å forstå hvordan det tenkes i andre markeder. Ansatte i den norske IT-bransjen kan i dag like gjerne være plassert i Baltikum, Slovenia eller India som i Nydalen, Oslo. Friksjon og konflikt kan oppstå når man ikke forstår hverandres verdier og kultur. Ved å bygge denne tverrkulturelle kompetansen så å si inn i veggene i bedriften kan mange misforståelser unngås, samtidig som kreativiteten stimuleres av de nye perspektivene som bringes inn.
2. Internasjonalisering: Når virksomheten skal etablere seg i nye markeder, er det nødvendig med ledere som forstår og tilpasser seg den lokale kulturen uten å gå på akkord med grunnleggende verdier som respekt for den enkelte, egalitet, ærlighet og redelighet.
3. Nye markeder: 10 prosent av Norges befolkning og bortimot en fjerdedel av hovedstadens befolkning overses i det store og det hele i dag når virksomheter gjør sine markedsfremstøt. Speiler du befolkningsstrukturen i landet i bedriften din, vil bedriften kunne oppdage helt nye markeder og forretningsmuligheter.
4. Mobilitet: Arbeidstakere med utferdstrang er sjelden kost. “Når nordmenn snakker om mobilitet, mener de innenfor ring 3″, sa et av mine intervjuobjekter med et skjevt smil. Viljen og lysten til en internasjonal karriére, med alt det fører med seg på godt og vondt, er gjerne større hos folk som har en mer tverrkulturell ballast.

Share on Facebook

Ingen beslektede innlegg.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

Åtte av ti sier at moderne kommunikasjon gir dem, heller enn tar fra dem, kontroll over tilværelsen. Nesten samtlige anser dessuten at moderne kommunikasjonsteknologi gjør livene deres enklere, ikke vanskeligere.

Trendundersøkelsen er også gjennomført i Sverige, Danmark og Finland, og den viser at nordmenn opplever størst behov for å være tilkoblet. I Danmark svarer 83 prosent at de blir stresset av ikke å ha nettilgang, og henholdsvis 75 og 53 prosent i Sverige og Finland.

I følge undersøkelsen varer tålmodigheten med å finne det man er ute etter på et bedriftsnettsted i ca. ett minutt. Hvis vi ikke raskt finner det vi er ute etter, velger vi et annet nettsted. Et resultat av at vi i større grad er tilkoblet til enhver tid, er at vi som forbrukere forventer raske svar og tilbakemeldinger. Dette er noe norske bedrifter må forholde seg til i større grad enn før, ifølge Nextgentel.

Share on Facebook

Beslektede innlegg:
1. European Coaching Conference

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

Når eposten styrer din arbeidshverdag, og ikke omvendt, trenger du å gjøre noe. Disse tre rådene kan være en god start på veien til å gjenvinne kontrollen over innboksen din.

1. Bli ferdig med alle de uleste meldingene med en gang. Ikke skum gjennom listen etter viktige meldinger og la resten ligge til senere. De uleste meldingene er de første jordpåkastelsene på din egen begravelse, ikke epostens. Dersom du ikke graver deg ut med det samme, har du tapt. Sjekk derfor eposten din på faste tider gjennom dagen, og kategoriser dem som “følg opp”, “på vent” og “arkiv”.
2. Bruk David Allens tominutt-regel. Dersom en epost tar mindre enn to minutter å svare på, så ta de to minuttene og gjør det der og da.
3. Meld deg ut av mailing-lister som fyller opp innboksen din. Tenk nøye på hvilke lister som gir deg noe av verdi, og meld deg ut av resten.

Kilde: Harvard Business Review

Share on Facebook

Ingen beslektede innlegg.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

Harvard Business Review oppfordrer ledere i næringslivet til å innføre en lignende ordning. I mange virksomheter i næringslivet er lederen nesten aldri på kontoret, og de ansatte har sjelden eller aldri muligheten til å snakke med ham eller henne på tomannshånd. Hvis du som leder kjenner deg igjen i den beskrivelsen kan det hende at du skal stjele trickset fra akademika og blokke ut to timer en fast ukedag til “kontortid”. Fortell dine medarbeidere at du i disse timene vil være tilstede for dem, og oppfordre dem til å snakke om hva som bekymrer dem eller gleder dem. Dette kan lett bli de mest produktive timene i uken for deg og virksomheten du leder.

Share on Facebook

Beslektede innlegg:
1. Å holde bålet vedlike
2. Fem skal, fem skal ikke

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

«Ingen», det er vel meg det.

Tittelen «coach» er ikke alltid en hedersbetegnelse. Som det ofte skjer i en voksende industri, gikk det inflasjon i begrepet. De som året før hadde “salgstrener” på visittkortet, ble plutselig “salgscoacher”. Alle drev med coaching. Healere coachet kroppen, prester coachet sjelen, psykologer coachet hodet, illusjonister coachet magien i livet ditt, og sjamaner coachet resten av universet. Som forøvrig ga deg alt du ville ha, bare du kjente hemmeligheten.

Som alle hype-kurver, måtte coach-hypen også nå toppen. Nå rømmer profesjonelle coacher inn i nye benevnelser, som fasilitator, ledertrener, sparringspartner og kommunikolog, skriver avisen.

Kvasi-coachene følger etter.

Selv blir jeg her. Hype-kurver har nemlig det til felles at de tar deg på en fantastisk bølge i starten. Denne kræsjer med et smell, og rister av seg de fleste. De som blir igjen og henger med på veien videre blir imidlertid med på fremveksten av den neste fasen, en langt mer rolig og stødig vekst- og modningsfase.

Det er der vi skal nå.

Share on Facebook

Beslektede innlegg:
1. Ingen vei tilbake
2. Et kvinneyrke i rask vekst
3. Ekstremt lønnsom coaching

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

Her er noen tips som kan gjøre arbeidshverdagen enklere:

1. Anerkjenn dine egne følelser. Ikke prøv å overbevise deg selv om at du er lykkelig hvis du ikke er det. Aksepter at det er som det er inntil videre, og vit at det ikke vil vare evig.
2. Planlegg for endring. Hvis det ikke er mulig å slutte nå, start forberedelsene i alle fall. Lær deg noe nytt eller ta på deg noen store utfordringer. Fokuser på områder hvor du må strekke deg litt, men hvor sjansen for at du vil mestre det likevel er god. Det bygger opp din selvtillit, og selvtillit er halve søknadsprosessen når du skal ut i jobbmarkedet.
3. Unngå offerrollen. Klaging og klandring tar fokus bort fra det du kan gjøre noe med til det du skulle ønske andre ville gjøre noe med.
4. Fokuser på det positive. Knytt deg nærmere til en kollega som gir deg energi. Vær nysgjerrig og lyttende i forhold dine omgivelser, også de som gjør livet surt for deg.

I en slik uavklart situasjon er det lett å bli drevet inn i en negativ spiral. Pass deg for maurene – ants – eller automatiske negative tanker. Hvis du først gir dem mat, vil de raskt overta hele buffeten.

Share on Facebook

Beslektede innlegg:
1. Moral – en overlevelsesstrategi?

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

Er du en perfeksjonistisk leder som ikke greier å slippe taket i detaljene? Detaljstyring er ikke bare irriterende for de som har deg hengende over skulderen. Det er også en bremsekloss for vekst, ifølge Harvard Business Review.

Her er noen tips:

1. Skyv beslutningsmyndighet nedover. Hvis du tar alle avgjørelser, holder du bedriften tilbake. Deleger myndighet til å ta beslutninger ned til lavest mulige nivå.
2. Aksepter at feil vil oppstå. Delt ansvar med andre betyr at tingene ikke alltid gjøres slik du ville gjort det. Skift fokus til hva du ønsker skal skje, ikke hvordan. Din jobb er å peke på målet, ikke å fortelle dine medarbeidere hvordan de skal komme frem til det utover generelle retningslinjer. Klargjør dine forventninger til kvalitet og prosess, og se feil som måtte oppstå som en mulighet til kollektiv læring.
3. Omgi deg med folk du stoler på. For at du skal føle deg trygg på å gi opp styringen, omgi deg med folk du stoler på og tror på. Invester tiden din i å utvikle og vokse dine beste medarbeidere.

Share on Facebook

Beslektede innlegg:
1. Derfor skal du holde deg med kontortid

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

den minste av oss alle
den som vi
alle trøster

En liten mann kan
endre stort på
alt det gamle vante

for kvelden kom,
med lillemann som
gjorde deg til tante

Livet vever
på sin vev
vi sår og vi høster

kun en ting kan jeg love:
du blir aldri
storesøster

Share on Facebook

Ingen beslektede innlegg.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

- Statkraft arbeider med å forvalte og utvikle ressurser på en miljlømessig god måte, sier konserndirektør Jørgen Kildahl i Statkraft. – Spill eller manglende utnyttelse av ressurser er ikke bare et tap i økonomisk eller miljømessig forstand, det strider også mot våre verdier. Alarga pekte på en menneskelig ressurs vi ikke tok godt nok vare på, nemlig norsk ungdom med en annen kulturell bakgrunn.
Statkrafts ambisjon er å bli verdensledende på fornybar energi. Nylig fikk nyheten om selskapets nye osmosekraftverk overskrifter i medier over hele verden. Selskapet har utviklet en teknologi som gjør det mulig å utnytte energien som oppstår når ferskvann møter saltvann.

Prototypen produserer ikke mer energi enn det som kreves for å brygge et par kopper kaffe. Men ambisjonene er store. Innen 2015 er målet å lage osmosekraftverk som kan produsere 25 megawatt, nok til å forsyne en liten by med energi.

- Vi lever av å produsere kunnskap og omsette den i verdier, sier Kildahl. – Dette er et av mange prosjekter vi ikke kunne gjennomført uten å hente inn kompetanse og kunnskap utenfor Norges grenser.

Friksjonsenergi

Osmosekraftverket representerer en fascinerende metafor for hvordan møtet mellom ulike avskygninger av det samme stoffet skaper energi. Når saltvann møter ferskvann oppstår det energi, når kultur møter kultur skjer det samme. Men energi kan ta ulike former, og når kulturer kolliderer kan friksjonen gi en energiutløsning som i blant skaper tragiske resultater. Hemmeligheten er å kontrollere den, – bruke den til å lage et par kopper kaffe heller enn å bekjempe hverandre.

- Friksjon er viktig, det er energi, sier HR-direktør Beate Hamre Deck. Det handler om å dyrke forskjellighetene og ta vare på likhetene. Vi vil ta vare på de grunnleggende verdiene våre, samtidig som vi fremelsker heterogenitet og søker å hente det beste fra andre kulturer.

Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn (førstegenerasjons- eller født i Norge med foreldre fra andre nasjoner) i Statkraft Norge var 38 personer i  2008, men dette tallet har steget i 2009. I hele Statkraft er det nå 49 ulike nasjonaliteter, hvor man bare på Düsseldorf kontoret finner over 20 ulike nasjonaliteter blant de ansatte. Så det er et selskap som tidligere hadde en veldig enhetlig norsk profil og virksomhet, men som nå er i ferd med å bli internasjonalt også i forhold til hvor de ansatte kommer fra.

Særnorsk

I godtfolks bevissthet er nok Statkraft fremdeles et svært norsk selskap, og det finnes en del særnorske trekk som er viktige suksesskriterier, men ikke alltid så lett å eksportere.

- Et av disse særnorske trekkene er vår egalitet, sier Deck. – Den skandinaviske modellen er lite hierarkisk og svært gjennomsiktig. Det står i kontrast til måten man driver på i mange av landene vi er til stede i. Noen ganger må vi gå fremover med små skritt. I denne prosessen kan Alarga bidra til å avmystifisere.

Disse verdiene, kombinert med selskapets langvarige og vedvarende “grønne” profil, har gjort Statkraft til en attraktiv arbeidsplass for nyutdannede over hele verden.

- På en rekrutteringsmesse i Budapest nylig ble vår lille stand overskygget av store internasjonale giganter som Nestlé og Siemens, men vi opplevde likevel at mange studenter kom til oss fordi vi tilbyr arbeidsoppgaver som gir mening i en verden truet av miljøproblemer, sier Deck.

Oppsiktsvekkende kompetente

- Der vår grønne profil og kultur for respekt og likeverd gir mening for dem, gir heterogenitet og mangfold mening for oss, legger Kildahl til. – Men vår strategi er ikke utelukkende et verdispørsmål, det gir også forretningsmessig gevinst. Gode beslutninger skal stå seg i mange dimensjoner, det samme gjelder ansettelser. Så når vi søker mindre homogenitet i organisasjonen, er det også et kommersielt anliggende. Vi har gjennom Alarga og i vår internasjonale satsning fått kandidater som jeg ikke kan beskrive som annet enn oppsiktsvekkende kompetente. Alarga har gitt oss godt kvalifiserte, motiverte og flerkulturelt mangfoldige stipendiater, avslutter han.

Stipendiatene

Statkraft har i dag tre stipendiater fra Alarga. De er norske, men med en internasjonal bakgrunn. Av konserndirektør Jørgen Kildahl beskrives de som “oppsiktsvekkende kompetente”.

Aslanbek Sjamsutdinov fikk stipendet i 2009. Han tar en master i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim. Han ble nylig tildelt et Fulbright stipend fra USA, og er i studieåret 2009-2010 på utveksling ved University of California, San Diego. Aslanbek er født i Grozny, Tsjetsjenia. Han flyttet til Norge i 2002 og fikk norsk statsborgerskap i 2007. Han snakker flytende norsk, engelsk, russisk og tsjetsjensk. Aslanbek har representert Norge i to internasjonale matematikkonkurranser (IMO): en gang i Mexico (2005) og en gang i Slovenia (2006). Han har også deltatt i den norske fysikkolympiaden hvor han kom blant de 20 beste. Han har vært læringsassistent i “Eksperter i Team” og vært engasjert i Amnesty Internasjonal Studentnettverk i Trondheim.

Oliver Osazee Imafidon fikk stipendet i 2008. Han tar en master i produktutvikling og produksjon ved NTNU i Trondheim. Han snakker flytende norsk, engelsk, Yoruba (nigeriansk) og Edo (nigeriansk), og jobber deltid som strukturingeniør i Reinertsen. Han har også arbeidserfaring som produktdesigner for Aker Engineering & Technology og fra subsea engineering med sommerjobb i FMC Technologies. Oliver har fra tidligere en maskiningeniørgrad fra Høgskolen i Oslo med spesialisering innen konstruksjonsteknikk, og har ved siden av studiene jobbet som frivillig hjelpelærer på Røde Kors leksehjelp.

Ivan Mikov fikk stipendet i 2007. Han har en mastergrad i økonomi og administrasjon med spesialisering i finans fra NHH – Norges Handelshøyskole. Ivan gikk i 2004 ut som beste elev ved Brekkeby videregående skole i Skien. Han snakker norsk, engelsk og bulgarsk flytende og har arbeidserfaring fra varehandel ved siden av studiene. Ivan har Statkraft som partner. Det at Statkraft nettopp har startet virksomhet i Bulgaria (Ivans hjemland) gjorde kontakten ekstra spennende både for Ivan og Statkraft. Han har under studenttiden arbeidet med et prosjekt som setter søkelyset på fremtidens utfordringer knyttet til energibehov og miljøbelastning for oss, og han har også hatt sommerjobb i avdelingen som utarbeider prisprognoser og markedsanalyser av det europeiske kraftmarkedet. Etter endt utdanning er Ivan nå ansatt som finans trainee i Trading og Continental Operations i Statkraft.

Share on Facebook

Ingen beslektede innlegg.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

• Individuell (co-active) coaching
• Coaching av forretningspartnere (2 el. flere)
• Teamcoaching og relasjonscoaching
• Adferdsanalyse (Ensize DISC)
• Motivasjonsanalyse
• 360-analyser (Ensize 360)
• Team-analyse (fra Team Diagnostics)
• Foredrag
• Medie-coaching
• PR-coaching
• Tekst-coaching

Share on Facebook

Beslektede innlegg:
1. Tjenester
2. Slik bygger du et superteam
3. Hvem er Paal Leveraas?

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.