Hvordan fungerer Team Diagnostic?
Funn fra målingen brukes til å skape dialog omkring hva som virker og hva som kan forbedres i teamet. Alt for ofte er analyser holdt i et komplisert og utilgjengelig språk, og det krever mye innsats å forstå både data og tolkningen av dem. Språket i Team Diagnostic-analysen er «folkelig», lett tilgjengelig og i en form alle team-medlemmer forstår. Ingen trenger å lære et nytt språk med fremmed sjargong og kompliserte faguttrykk for å snakke Team Diagnostic-språket. Det er enkelt og rett på sak og kan tas direkte inn i arbeidshverdagen. Eksempelvis: hvis en analyse avdekker at det er lite tillit i teamet, så vet alle hva det betyr. «Det som måles er hva som blir tatt tak i», sier et gammelt ordtak. Det gjelder ennå. Team Diagnostic målet teamet på 14 faktorer alle kan kjenne igjen. Satt sammen i en helhetlig ramme blir disse målepunktene et selvportrett av teamet. En analyse fra 200 ulike team viste at bare 10 prosent skårer seg selv som et team som leverer resultater som forventet. Resten, 90 prosent, sier altså at de ikke lever opp til sitt potensial. Denne innsikten i seg selv er en vekker som stimulerer teamet til å ta fatt i sin egen situasjon.
Hvor lenge må teamet ha vært et team før det kan måles?
Team Diagnostic er blitt brukt med suksess i team fra første dag teammedlemmene møtes. Analysen gir et startpunkt, en «GPS-koordinat» om du vil, som viser hvor teamet står. Dette blir også startpunktet for teamutviklingen. Derfor kan målingen tas når som helst i et teams livssyklus. Kontinuerlig forbedring er et kjennetegn ved suksessrike team, og skal noe forbedres må det også måles. Team Diagnostic gir teamet et utgangspunkt for forbedring som har et grunnleggende positivt fokus: vi ser etter hva som er bra og fungerer i dette teamet og bruker det for å redusere eller nøytralisere det som ikke fungerer like godt.
Hvor lenge bør et teammedlem ha vært i teamet før vedkommende kan tas med i team-målingen?
En uke er nok. Det er ingen spøk. Hvis det nye team-medlemmet har vært med i et team-mæte har han eller hun allerede en følelse for hvordan teamets dynamikk er. Husk også at som ny bidrar vedkommende til faktoren «mangfold» på teamet. Team-diagnosen og gjennomgangen av resultatene kan dessuten være en fantastisk tilleggskomponent i en nyansatts onboarding. Og svarene fra denne analysen er ingen «dom», det er en måte å snakke om velkjente, kanskje vanskelige temaer på en ny og trygg måte.
Hvor store kan teamene være?
I den smale definisjonen av team beskrives det som en liten gruppe gjensidig avhengig individer med et tydelig felles mål; et mål som ikke kan realiseres uten alle team-medlemmene. Typiske størrelser på slike team er 6-9 personer. Når teamet blir større oppstår det gjerne subteam i det større teamet. Analysen kan da gjøres på det store teamet eller individuelt for hvert subteam. Det handler om hvor du ønsker at teamet skal ha sitt fokus. De svarer med kun ett team-perspektiv, og hvilket perspektiv som er viktigst er opp til deg og ditt team å avgjøre. Analysen er gjort med team med mer enn 50 medlemmer. I slike team er det åpenbart sub-team, men dersom intensjonen er å avdekke samspillet i det store teamet er det fornuftig å også ta dette perspektivet.
Hva er forskjellen på Team Diagnostic og team-building?
En gang i tiden var det meget populært å sende team ut i skogen og opp i trærne i håp om å skape team-ånd. Det har sin misjon, men har en kortvarig effekt. Teamutvikling og -coaching har som mål å skape bærekraftig endring over tid.
Hvordan vet vi at dette gir avkastning?
Team Coaching International har analysert team-data fra mange team, og ser at en systemtilnærming til team-utvikling gir i snitt 20 prosent bedre ytelse i teamet. En enkelt måte å måle return of investment (ROI) er å summere de totale personalkostnadene i teamet og legge på 20 prosent. Trekk fra investeringen i team-coaching så får du hvilken avkastning investeringen kan gi.
Hvordan måler vi suksess?
Vi spør teamet. Ved starten av prosessen utfordres teamet til å måle sin egen fremgang gjennom et forretningsrelatert målekriterie som er viktig og tilgjengelig. Gjennom de påfølgende samlingene får dette suksesskriteriet kontinuerlig fokus og vi sammenligner det samme kriteriet i siste samling. Mens teamet fokuserer på å styrke seg på det definerte området kommer team-faktorene knyttet til produktivitet og positivitet inn og blir en driver for fremgang. Bevisstgjøringen omkring disse faktorene og forbedringene teamet gjør her blir gjort for å sikre den overordnede forretningens suksess.
Har dette verktøyet blitt brukt med virksomheter i min bransje eller sektor?
Svaret på det er nesten helt sikkert «ja», for analysen er brukt på mer enn 1.000 team verden over. Likevel er det ikke sikkert vi kan gi deg case-studier eller referanser fra team som ligner på ditt team og er i din bransje. Grunnen til det er enkel: konfidensialitet.
Har verktøyet passert psykometriske analyser for validitet og reliabilitet?
De to spørsmålene «er dette en troverdig måling?» og «gir denne målingen konsistente resultater?» er undersøkt og svarene er ja i begge tilfeller.
Hvordan står dette verktøyet seg mot andre, sammenlignbare verktøy i markedet?
Det er mange utmerkede måleverktøy tilgjengelig i dag. Du kjenner kanskje allerede navnet på mange av dem, som MBTI, DISC, Firo B, The Leadership Circle, Five Dysfunctions of a Team, Belbins team-roller og mange, mange flere. Kjernespørsmålet du skal stille deg når du vurderer slike verktøy er: måler dette verktøyet teamet sett fra teamets perspektiv, eller er det en samling individuelle svar aggregert til et team-bilde? En aggreringer av individuelle svar er ikke det samme som å se teamet som et system og en helhet. Team Diagnostic-målingen og den medfølgende rapporten gir et ekte systembilde, og det er et bilde teamet aldri har sett før.
Hva gjør Team Diagnostic lett å bruke?
Språket. Det er teamets språk, og det er fritt for lingo og sjargong. Ordene som brukes både i datasinnsamlingen, teamsamlinger og rapporten er ord som brukes i hverdagen og som er lett å forstå og forholde seg til.
